Markørtjeneste

Markørens rolle

Å ha noen å øve på er helt essensielt når det kommer til å få læringsutbytte av en øvelse – og det vi i Medic Makeup Norway setter aller først på prioriteringslisten over viktige momenter i en øvelse.

Vi mener at man lærer aller best ved å bruke ekte mennesker der det er praktisk mulig – og for oss vil det si i de aller fleste situasjoner.

Vi bruker kun dukker der behandlingen er så invasiv at markøren ville blitt skadd av behandlingen den mottok. I praksis vil det si for eksempel hjertekompresjoner, thorax-dren, og så videre.

Til alt annet bruker vi ekte markører, som får sine sår og skader sminket opp med sminke som er så realistisk at man knapt ser forskjell på skadd og uskadd hud.

Egenskaper

Alle våre markører er headhuntet og spesialister i hver sine felt. Noen av markørene er ekstremt dyktige på å få frem kroppens reaksjoner ved for eksempel hypoksi eller hypovolemi – mens andre er eksperter på vise frem følelsesregisteret som en pasient eller pårørende vil kunne vise i en gitt situasjon.

Alt i alt betyr dette at vi velger våre markører ut fra deres forkunnskaper, utdanning, og annen opplæring og erfaring.

Alle våre markører får internopplæring i akuttmedisin og skal kunne spille sin skade eller sykdom slik den vil fremstå i virkeligheten – men også like viktig: få frem effekten av behandlingen som blir gitt (eller av og til ikke gitt).

Markørens spill

Det er viktig at man som markør spiller sin rolle – verken mer eller mindre. Man skal ikke overspille slik at man blir en forstyrrelse og et uromoment mer enn en som bidrar til å øke kunnskap og erfaringsbank hos innsatspersonellet, men man skal heller ikke underdrive hvilke effekter sykdommer og skader kan ha på kroppen, psyken og fremferden.

Dette betyr i praksis at markøren må kunne tilpasse seg innsatspersonellet. Da kan man gi et så reelt bilde som mulig av et kasus, men samtidig ikke sette innsatspersonellet ut av spill ved å gjøre ting for avansert – for fort.

Vi ser av og til at man på noen øvelser velger å kutte kostnader ved å bruke for eksempel skoleklasser eller andre uerfarne markører – men da kutter man samtidig innsatspersonellets mulighet til å skaffe seg viktig erfaring som kan være nyttig og kanskje livreddende i en reell situasjon.